søndag 4. desember 2016

Vakkert, grusomt eller grusont vakkert?



Mange griner på nesen når de ser dem, mens mange lar seg begeistre og synes de er vakre. Er kunstig fargede orkideer fine, eller er de stygge?


Phalaenopsis som er kunstig farget er uten tvil en plante man enten liker eller ikke liker. Vi møter stadig på folk som tror disse er ekte, men blå eller syregrønne Phalaenopsis finnes ikke og de blir alltid skuffet når får vite at de er farget. Ser du nøye etter vil du se at nederst på blomsterstilken er det et stikkmerke der fargen har blitt sprøytet inn. Så når denne planten blomstrer på nytt vil de nye blomstene bli hvite.


Vi synes plantene ved første øyekast de kan virke fascinerende, men samtidig er det trist at vi trenger (og føler vi trenger) å pynte på naturen som allerede har skapt en perfekt blomst akkurat som den er. Vi heller helt klart mot at naturlig er best om det gjelder Phalaenopsis, røsslyng eller julestjerner som er farget. Heldigvis er vi alle forskjellige! Hva synes du?


Hilsen Tommy og Kenneth


torsdag 3. november 2016

Foredrag og hagetur til Fullers Mill Garden.

Kart over hagen med utvalgte planter til de forskjellige årstidene.
Da Tommy fikk en forespørsel om han ville holde foredrag i England om norske hager og planter, kunne han rett og slett ikke si nei! Foredraget ble holdt i regi av Fullers Mill garden som er en vakker hage omgitt av vann på nesten alle kanter. Hagen har vært i privat eie frem til 2013, men drives nå av en organisasjon som heter Perennial (som gir økonomisk støtte til folk som jobber eller har jobbet innen hagebruk.)
Vi ble vist rundt i hagen av sjefsgartneren Annie Dellbridge og Heather Medcraft før Tommy skulle holde foredraget sitt. Vi ble veldig godt tatt i mot av Annie og Heather, tusen takk!

Se mer og les om hagen her:
http://www.fullersmillgarden.org.uk/

Foredraget gikk veldig bra! Det var 70 stk som kom og de var veldig interessert i Norge, norske hager og historie. Flere hadde faktisk bodd i Norge! Det ble en trivelig kveld med veldig interesserte mennesker.

Heather Medcraft, Annie Dellbridge, Kenneth Ingebretsen og Tommy Tønsberg. 
Under følger noen bilder fra Fullers Mill Garden som var flott nå på høsten, men det er selvfølgelig enda mer å se på sommeren. De er kjent for å ha mye liljer i hagen, og vi så også at hagen er laget av en plantesamler med sans for uvanlige busker og trær.

Fullers Mill Cottage fra 1650
En samling av sommerblomster i potter
Rognetre som har vokst i en stubbe!
Vakre bjørkestammer
Cyclamen hederifolium
Fine blikkfang i hagen

Siden det har vært en mølle her er hagen omringet av vann.
Enkelt og vakkert med hvite bjørkestammer i hagen


Plenkantene som er rundt alle trær i hagen er gjenbruk fra ølproduksjon. Disse flate platene har vært brukt som siler når de silte ølet. Fin og original måte å bruke disse på!

Hagen har mange fine, sjeldne og spennende busker og trær.
Nå som det er høst er prydgressene på sitt vakreste.
Det finnes også høstblomstrende snøklokker - Galanthus reginae-olgae
Disse høstblomstrende snøklokkene - Galanthus reginae-olgae fant vi flere steder i hagen
Høsten har mye fint å by på som nydelige farger og tekstur
Mens vi gikk fikk vi besøk av svaner!
Chrysanthemum og Asters
Sternbergia lyser opp nå på høsten
Lekker sammenplanting!
Neriner blomstret rikt
Melianthus og neriner er en fin kombinasjon
Liriope og bregner
Stiene slynger seg rundt i hagen
Fargesprakende høstfarger er flott i oktober/november!

Som dere ser på bildene er høsten oktober/november i England noe helt annet enn hva vi har her i Norge, og flere steder hadde det ennå ikke vært frost. Er du i nærheten av denne hagen, så er den vel verdt å ta turen innom :-)

Høstlig hilsen

Tommy og Kenneth


mandag 17. oktober 2016

Høsthagen, nytt drivhus og ny kompost

Urtehagen
Vakre høstfarger i hagen
Det er helt klart blitt skikkelig høst i hagen her på Holter, og frosten har tatt de fleste av de sarteste plantene. Himmelen er grå og det føles veldig som om alt stopper opp og går i hvile. Vi holder på ute og inne med planter, graver og fikser ting som har stått på venteliste en stund. Deilig å få noen jobber gjort! Snurrkompost og nytt drivhus er snart på plass, se lenger ned i bloggen. Nå er det løktid og vi skal i gang med å sette litt (les: STOOOR underdrivelse) løk og det gleder vi oss til! Det blir så fint når våren kommer igjen!




Palmene - Chamaerops humilisYucca gloriosa og Agave står ute ennå, men venter på å komme inn. De har det bedre ute enn inne, så de får stå ute så lenge det ikke blir alt for kaldt. Noen minusgrader tåler de fint. Pelargoniumene er kastet (stiklinger er tatt!) og noen er kommet i hus. Bare trappene som de sto på står igjen og det hele virker veldig tomt og høstlig.



Frosten har tatt georginene (Dahlia), så nå står bare de brune stilkene igjen. Snart skal knollene også graves opp, men det er ingen hast det blir ikke frost i jorden på lenge enda. Vi har ikke rukket å høste druene enda, men det gjør ingen ting. Vi har masse druegele fra i fjor og druene blir til god mat for fuglene i hagen.



Inne begynner det å bli fullt. For selv om noen planter tåler litt frost er det noen som ikke gjør det. En pelargonium i blomst får lov til å blomstre litt inne før den klippes ned. Spraglene/Coleusstiklingene stortrives i vinduskarmen med litt ekstra plantelys over. Der skal de få stå gjennom vinteren, men siden de har så godt lys må de gjerne knipes både en og tre ganger før våren kommer.



Pelargoniumstiklingene vi har tatt av plantene som sto ute har fått røtter og vokser fint under lysstoffrørene. Om ikke lenge må de nok få litt større plass. Også disse klipper vi tilbake en gang eller to før våren kommer. Duftpelargoniaplantene klarer seg med litt mindre lys og lavere temperaturer, så de kan få stå i vindusposten.



Hjelp! Drivhuset er fult! Vi har en del planter i drivhuset utover høsten med litt varme på. Snart skal de flyttet til det nye veksthuset vi setter opp (mer lenger ned), som blir dobbelt så stort. Det må også kles innvendig med bobleplast før det blir klart for planter. Hyggelig med en tropisk oase på denne tiden!


Selv om hagen går i hvile er det noen planter som nekter! Som denne Virginiatrollhasselen (Hamamelis virginiana) som er en høstblomstrende busk. Ofte står den og blomstrer med snø på uten blader, men i år har høsten vært så varm at bladene fortsatt er på. Den har som sine vårblomstrende slektinger en god duft.


Vi har laget enda et nytt bed, for vi må jo få området ferdig, så da måtte vi lage et bed til for at det skulle se bra ut. Tenk så mye fin blomsterløk vi kan få plantet her utover!


Vi setter opp et dobbelt veksthus i skrivende stund. Vi har så mye planter og trenger mere plass! Ikke minst får vi mer plass til våren som gjør at plantene kan bli større og finere. Her skal vi ha litt varme utover vinteren.


Annet moro nytt som vi har skaffet oss er en Jorakompost (Komposten har vi kjøpt hos (http://www.teamhenriksen.no/  )  som vi liker å kalle snurrkompost, for du kaster avfallet i denne isolerte beholderen og når den skal vendes trenger du bare å snurre den rundt noen ganger. Superenkelt! Denne er isolert og du kan holde i gang vinteren i gjennom, men vi skal bruke den i grønnsakhagen, så den kommer til å bli brukt mest fra vår til høst. Det er så deilig når verden går fremover og det lages nye metoder å gjøre ting på.

God høst!

Hilsen Tommy og Kenneth



torsdag 25. august 2016

Løktips! - Rett løk på rett sted

Blomstrende teppe av småløk i vårhagen er vakkert.

Å lykkes med vårløk og få dem til å spre seg, er noe mange drømmer om. Men hvilke skal man plante hvor? Og hvordan vil de ha det? Her er en grov oversikt på de mest populære løkene, hvordan de vil ha det og hvor de bør plantes i hagen for at de skal komme igjen år etter år og bli flere. Våre løktips for å lykkes finner du helt nederst i denne bloggen.


Løk for skygge:
Det er flere løk som trives i skyggen, men du vil ofte merke at de beholder bladverket på lengre siden de trenger mer tid for å samle næring på grunn av mindre lys og lavere temperaturer, som det ofte er i skyggefulle områder.

- Snøklokker (Galanthus nivalis)
- Snøstjerne (Chionodoxa)
- Klosterklokke (Leucojum vernum)
- Rutelilje (Fritillaria meleagris)
- Martagonlilje (Lilium martagon)
- Hagelerkespore (Corydalis solida)
- Villpåskelilje (Narcissus pseudonarcissus 'Lobularis')
- Småsymre (Anemone blanda)
- Vinterblom (Eranthis hyemalis)
- Hundetann (Erythronium)
- Krokus (Crocus)


Rutelilje (Fritillaria meleagris),  har fått navnet sitt etter mønsteret i blomsten.

Løk for full sol:
Har du vanlig hagejord som ikke blir spesielt tørr, og som er normalt fuktig i full sol kan du dyrke mange løker. En rekke løk trives under slike forhold.
- Herdige gladioler (Gladiolus byzantinus og G. italicus)
- Knollstorkenebb (Geranium tuberosum)
- Perleblomst (Muscari)
- Sibirblåstjerne (Othocallis sibirica)
- Tyrkerblåstjerne (Scilla bifolia)
- Småsymre (Anemone blanda)
- Snøstjerne (Chionodoxa)
- Hundetann (Erythronium)
- Tidløs (Colchicum)
- Høstkrokus (Crocus)
- Krokus (Crocus)


Løk for tørre steder:
Noen løk elsker sol og gjerne solrike områder som er godt drenert, slik at de tørker opp på sommeren. Det gir de samme forholdene som de har der de vokser vilt.
- Tulipaner (Tulipa) alle typer
- Keiserkrone (Fritillaria imperialis)
- Kleopatrasnål (Eremurus)
- Prydløk (Allium) - flere typer
- Våriris (Iris reticulata)
- Pinseliljer (Narcissus poeticus)
- Tidløs (Colchicum)
- Safrankrokus (Crocus sativus)

Skjermtulipan (Tulipa tarda) er de enkleste av tulipanene å få til og de elsker sol!


Løk til fuktige områder:
Noen løk liker å vokse i jord som aldri tørker ut og som holder seg fuktig sommeren igjennom. Det kan kan godt være full sol, men jorden bør ikke bli for tørr.
- Rutelilje (Fritillaria meleagris)
- Jonsokk-klokke (Leucojum aestivum)
- Påskeliljer (Narcissus) - alle typer
- Bjørnestjerne (Camassia leichtlinii)
- Snøstjerne (Chionodoxa)


Løk til forvilling:
Flere løker egner seg til forvilling. Ved forvilling mener vi at det plantes til så det ser ut som om løkene har plassert seg der selv. De har ofte ikke de største blomstene med de sterkeste fargene, så de smelter inn i et naturlig miljø. Løkene må klare seg selv og spre seg med sideløk og frø.
- Snøkrokus (Crocus tommasinianus)
- Sibirblåstjerne (Othocallis sibirica)
- Tyrkerblåstjerne (Scilla bifolia)
- Snøstjerne (Chionodoxa)
- Villpåskelilje (Narcissus pseudonarcissus 'Lobularis')
- Hagelerkespore (Corydalis solida)
- Rutelilje (Fritillaria meleagris)
- Skogtulipan (Tulipa sylvestris)
- Småsymre (Anemone blanda)
- Herdige gladioler (Gladiolus byzantinus og G. italicus)

Påskeliljer kommer i mange varianter, det fine er at de kommer trofast tilbake år etter år.


Løker som passer til plen:
Løk i plen er et fantastisk skue tidlig på året. De sprer ikke bare farge og glede, men er også til stor nytte for insektene tidlig på året.
Tips! Ikke plant løkene på områder som du må klippe tidlig på året. Bladene må få stå på minst seks uker etter blomstring. Vil du at de skal så seg seg må de få stå til frøene er modne som kan ta åtte uker eller mer.
- Snøkrokus (Crocus tommasinianus)
- Sibirblåstjerne (Othocallis sibirica)
- Tyrkerblåstjerne (Scilla bifolia)
- Snøstjerne (Chionodoxa)


Løker til humler og bier:
Å gi de første dronninghumlene nektar og pollen er noe av det viktigste vi gjør hvis du vil ha en summende hage gjennom sommeren. Det er spesielt viktig tidlig på året siden det da finnes veldig lite blomstrende planter ute.
- Klosterklokker (Lecojum vernum)
- Rutelilje (Fritillaria meleagris)
- Hagelerkespore (Corydalis solida)
- Krokus (Crocus)
- Vårstjernekoll (Colchicum vernum)
- Villpåskelilje (Narcissus pseudonarcissus 'Lobularis')
- Prydløk (Allium) - alle typer
- Ranunculus kochii

Alle typer prydløk er elsket av humler, bier og sommerfugler. Herlig!

Løk for nybegynnere:
Er du helt fersk med hage kan det være fint å vite om løker som klarer seg nesten uansett hvor de plantes i hagen. Løkene under er noen av de letteste løkene å begynne med.
- Rutelilje (Fritillaria meleagris)
- Hagelerkespore (Corydalis solida)
- Krokus (Crocus) - alle typer
- Sibirblåstjerne (Othocallis sibirica)
- Tyrkerblåstjerne (Scilla bifolia)
- Snøstjerne (Chionodoxa)
- Påskelilje (Narcissus) - alle typer


Tepper av sibirblåstjerne og hagelerkespore er fine under busker og trær.

Våre beste løktips!

- Småløk som snøklokker (Galanthus) og vinterblom (Eranthis), liker ikke å tørke ut. For at flest mulig skal komme opp til våren bør de legges i bløt over natten før de skal plantes. Det hjelper løken og suge til seg den fuktighet den trenger før den kommer i jorden. Alle små løk bør plantes med en gang de har kommet i hus. Dette er spesielt viktig med snøklokker og vinterblom. Få dem i bakken så fort som mulig!

- Keiserkrone (Fritillaria imperialis) er flotte planter, men kan være litt vanskelige å få i blomst år etter år. De må plantes dypt, helst 30 cm, og helst med litt grus i bunnen. Noen ganger kan det samle seg vann i selve løken, så sett den litt på skrå slik at vannet ikke samler seg i midten av løken. Gi den også godt med gjødsel så snart den er på vei opp av bakken om våren.

- Er du usikker på hva som er opp eller ned på løken? Ser du ingen antyding til at det har vært røtter noen sted? Ikke ta det så tungt, bake få løken i bakken. Etter en sommer vil den ha rettet seg opp selv.

- Generelt vil løk plantes tre ganger sin egen høyde dypt. Blir det ikke helt riktig vil løker danne anker-røtter som vil dra løken ned på riktig dybde. Det tar en del energi fra løken, så det kan hende de tar en blomsterpause et år.

- Løkene trenger bladene for å samle næring til neste års blomstring så ikke kutt dem av eller knyt bladene sammen. Det beste er når mest mulig sol får treffe bladene. Generelt bør bladene få stå minst seks uker etter blomstring.

- Beinmel er super gjødsel for løk og gir fine kraftige løk. Det kan blandes inn når du planter eller grafses ned ved eksisterende løk. Så fort løkene kommer opp av bakken kan du begynne å gjødsle med hagegjødsel på våren. Det tar tid før gjødselen når ned til løken, så det bør gjøres tidlig på våren.

- Mange lurer på hvordan de skal få storblomstrede tulipaner til å komme igjen. Noen sorter gjør dette helt uten noe hjelp fra deg, men det er ikke mange. For at de skal komme igjen trenger de som andre løk full sol og næring. De trenger også å ha det tørt etter at de har visnet ned. Det er ikke så lett  å holde jorden tørr nok i våre nordiske somre. Noen velger å grave opp løkene (som de gjør i Nederland!) og lagre dem tørt og mørkt til høsten kommer for så å plante dem ned igjen. Er jorden normalt fuktig vil de ofte bli færre og færre etter som årene går. Men hvorfor ikke bare bruke dem som sommerblomster? De er vakre så lenge de varer :-)

- Vi har masse spennende høstløk i nettbutikken vår her: http://www.gardenliving.no/categories/lker-og-knoller

Når løken titter opp i vårsola neste år vil du være glad du plantet dem nå i høst!

Løkhilsen
Tommy og Kenneth




Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...